Hvem er jeg uten Diabetesen

Ja hvem er jeg uten diabetesen? Hvor mye påvirker den meg? Min personlighet? 

Jeg fikk Diabetes når jeg var 13 år. Så rett ved starten av ungdomslivet. Hvor mye har det svingende blodsukkeret påvirket meg? 

Når blodsukkeret først blir høyt så kan man få en type "rus" man blir sprudlende og glad. Ihvertfall jeg. MEN når det har vært høyt noen timer så tærer det på kroppen og jeg blir mere sliten. Blodet blir som sirup og hjertet må jobbe hardere for å få det til å gå rundt i kroppen. Da blir jeg mere irritabel. Og etterhvert ganske irritert på alt og alle. Jeg blir veldig følsom for lyder og støy rundt meg.Det blir tyngre å puste og jeg blir kvalm. Med det svingende blodsukkeret så er jeg stort sett veldig sliten. orker ikke så mye. Jeg blir fort stressa som igjen påvirker blodsukkeret. Om blodsukkeret er for lavt så klarer jeg ikke å konsentrere meg. Det blir igjen som en ubehagelig "rus". Vanskelig å tenke ordentlig. skjelven inni hele kroppen. svettetokter. Alt dette er ganske ubehagelig og til tider helt jævlig (unnskyld språket) Jeg føler ofte at jeg ikke har kontroll over meg selv og kroppen min. Som igjen sikkert bidrar til at jeg har mine "nykker" andre steder hvor jeg blir veldig kontrollerende. 

 

Så da kommer vi til noe jeg tenker mye på i denne vakuum perioden man gjerne er i når man venter på en pancreas/bukspyttkjertel transplantasjon.

Når alt er ferdig og jeg da forhåpentligvis har fått en velfungerende bukspyttkjertel inn i kroppen. Diabetesen er borte. 

Hvem er jeg da? Vil det påvirke meg personlighetsmessig?  Kommer jeg til å bli like fort irritert over ting? Vil jeg fortsatt være like sprudlende og "fantete" som min mor kaller det.. At jeg finner på sprell.  Eller vil jeg bli en mer dempet versjon av meg selv?  Blir jeg kjedelig? 



Tanken på et liv uten diabetes er jo helt ubeskrivelig. Jeg er så syyykt lei denne sykdommen. mest fordi jeg aldri får den til å høre etter.. Eller jeg har klart det et par ganger.. Når jeg var gravid med barna mine.. Men da gikk jeg hjemme.. gjorde ingenting annet enn å måle blodsukkeret og sette insulin eller spise. Trur jeg målte blodsukkeret 20-25 ganger om dagen. Hvis blodsukkeret var bra så var det best å bare sette seg ned. Gjøre minst mulig som kunne påvirke det. 

Så hvis jeg skulle fått et stabilt blodsukker nå så måtte jeg ha gitt fra meg barna mine.. slått opp med kjæresten. Latt han få dyra våre.. og låst meg inn på et rom uten noen form for påvirkning. kunne ikke sett på tv eller snakket med noen.. bare sittet helt rolig og målt blodsukkeret. Høres ikke det ut som et flott liv?  Nå overdriver jeg selvfølgelig litt.. men er for å få fram poenget over hvor mye livet rundt meg påvirker blodsukkeret :( 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trine Lise

Trine Lise

30, Moss

Glad,sprudlende,irritabel og sliten diabetiker. Er på venteliste for å få pancreas transplantasjon.

Kategorier

Arkiv

hits